Posts Tagged ‘Stavanger’

… neidaså… Jeg hadde planer om en stille og rolig dag i går… Muligens fikse litt på Ulvamobilen før EU i dag, og ikke minst en etterlengtet time på S&B… Rundt halv fem får jeg melding av far – som egentlig burde vert på et fly på vei til Stavanger for å hente turbo til politibilen… "Fly blei avlyst… Lyst å bli sein i natt?". Jeg luktet heisatur med patråll og en mulighet til å hilse på Alex som jeg ikke har sett på ett år! I’m game!

- Ferjekaien på Halhjem

Halv seks var vi pakket og klar og på vei mot Halhjem! Humøret var på topp, solbrillene på, kaffi, rullings og tidenes slagere på anlegget… It was perfect! Første strek i regninga kom da vi fikk beskjed om at ferja var full og at vi måtte vente til klokka sju… "Full? Kor tjem alle fålkena frå då? E jo tomt her!" – vi skjønte ikke mest, men førti minutter skulle vi heller overleve!

– Is på dekk i solnedgangen…

Vel over på andre siden lot vi oss som vanlig plage ev mennesker som aldri burde sittet i en bil, hatt lappen eller i det hele tatt fått lov til å nærme seg norsk veitrafikk! Det varte og det rakk, og etter noe som virket som en evighet var vi endelig på fergekai nummer to. Klokken var da kvart over ni, og vi var godt fornøyd at vi kom til å rekke Stavanger på rett over fire timer, selv med de forsinkelsene vi hadde hatt! … Men nei… Grunnet farlig last (liten møkkalastebil med noe møkkaeksplosiver) var maks antall passasjerer begrenset til 12 personer… Vi var ikke blant de 12, og måtte pent vente på kaien til klokka var kvart over ti… Småsure? Definitivt!

- Selv om det var mørkt var det ikke noe å utsette på været!

Vi kom oss ut til turbokongen og fikk røsket med oss en turbo i hu og hast før vi satte kursen mot Stavangers eldste hus – Alex’s Cryb! Himmel så godt det var å se ham igjen Det morsomme med Alex er at han ser ut som en torpedo… Eller leiesoldat… Eller rett og slett bare drapsmann… Men han er så snill og grei og imøtekommende og fantastisk Mulig han kommer til Bergen om fire uker – GLEDER MEG!

Vi fikk dessverre bare 10 minutter hos Alex før vi måtte gire ned og komme oss avgårde til det vi trodde var 00:15 ferja… Men nei… Ulven (meg) hadde sett feil på rutene, så neste ferge gikk ikke før 00:40, noe som nesten garanterte oss å miste 02:00 ferja fra Sannvikvåg… Det var NESTEN så det gikk… 1t 12m fra Årsvågen til Sandvikvåg… En tur som egentlig (etter optimale forhold i fartsgrensa) skal ta 1t 38m noe som gav oss en snittfart på nesten 95 km/t… Takk og lov for at jeg sov mesteparten av veien :p

- Gjengen på tur! Nett so i gamledaga!

… Dessvarre hjalp det lite… Vi ankom Sandvikvåg 10 minutter for seint, og eneste alternativet vi hadde var å ta oss en cowboystrekk baki patrolen frem til neste ferge skulle gå klokken 04:40… Var ikke hjemme før klokka var vel seks, og nå – etter en dusj og litt frokost – sitter jeg altså ved kontorpulten min og bare venter på at klokka skal bli fire så jeg kan reise hjem og sove :p

Takker far for en kjempekoselig tur, og ikke minst en illfet vekkerklokke/radio

 - Kanskje det er fare for at man kommer seg opp om mårran etterhvert?

Soundtrack: Alan Jackson – Long Long Way

Theme: Tårevått farvel

Quote: "We’ll always have Stavanger…"

… og så var dagen kommet… Helt vanvittig hvordan tiden flyr når du har det gøy… Kjenner ett  stikk av savn når jeg sitter her og ser gjennom Stavanger-bildene!

Vi var ferdigpakket i bilen allerede ti over tolv, men bestemte oss for at vi måtte ha noen siste sprell før vi dro.

Brukte noen timer på å finne ei tattoveringssjappe som hadde tid til Tåmmen, men uten hell…

Til slutt endte vi opp på kino der vi så "Wall-E" – utrolig søt film som jeg egentlig har lyst å anbefale! Lite snakking, så du overlever å se den på Norsk hvis det ikke er ledige biletter på originalversjonen.

Etter filmen traff vi Alex, og stakk på The Irishman (gjenganger det der…).
Tåmmen greide – med lite overtalelse… – å tylle i meg En kaffi med baileys, så det var helt klart hvem som skulle være sjåfør, for å si det sånn!

Klokka seks var det ingen bønn… Vi tok ett tårevått farvel med Alex som lovet å gi oss en lyd hvis han skulle til Bergen noen gang.

En siste tur innom Solborg for å vinke farvel, så bar det avgårde mot Bergen igjen…

Etter å ha fylt ti pund i alle dekk, 3 desiliter med servo-olje og flytte bagasjen forran bakakslingen gikk det opp for oss at dette var slutten på en fantastisk helg!
At jeg skal tilbake til Stavanger finnes det liten tvil om!!!

Takk til:
Hotelldama som hjalp meg med bursdagsfrokosten
Den utrolig hyggelige betjeningen på The Irishman
Alex for å ha huset oss galninger på nach
Ørjan for godt selskap og priceless komentarspor!
Gutta på Solborg FHS som gav oss omvisning på skolen
Servitørdama på "Sjokoladepiken"

… og mange, mange andre allrighte folk vi har truffet i løpet av turen

Soundtrack: Alan Jackson – Laid Back’n Low Key
Theme: Chill
Quote: "Bare sett det på kortet!"

Ingen skikkelig herjetur uten pub-til-pub runde!!!

Søndagen var planen egentlig å stikke på kino med Alex, men det ble seint på dag og vi fant ingen film vi ville se, så bestemte oss for å ta en kaffi på The Irishman.

Du vet du ikke har vert helt stillferdig og usynelig når dørvakter og bartendere hilser på deg etter bare tre dager…

Kaffi ble fort til Kaffi Baileys og øl, og etterhvert kom også Sudokuen på bordet… There is no stopping us når vi først setter i gang med det!

Det som begynte som en rolig kveld utartet seg til en pub-til-pub runde uten sidestykke! Noen få av stedene vi besøkte; The Irishman (selvfølgelig), En kjempekoselig engelsk pub/restaurant, Kontoret (genialt), Ovenpaa, Dickens… og så begynte jeg å komme ut av tellingen…

Sudokuen ble vanskeligere og vanskeligere, og etterhvert begynte det og å danne seg små historier i margen på heftet *kremt*

Det ble for en gang skyld en halvtidlig kveld på hotellet – selvfølgelig ikke uten drinker i "hotellbaren"… Som egentlig var resepsjonen med et kjøleskap med øll og en fullstendig ubrukelig kaffi med baileys…

Det må bare sies:
Stavanger er ett helt fantastisk sted!!! Det er så utrolig avslappende og… pent?! Veit ikke åssn jeg skal definere det… Må bare oppleves

Soundtrack: Metallica – Whiskey In The Jar

Theme: Irish!

Quote: ”Du e så fin me klær på!”

Lørdag var den store dagen! Grunn nummer to til at vi slo følge til Stavanger – Tåmmen fylte toogtjue, og kunne endelig kalle seg jevngammel med meg!

Vi våknet selvfølgelig alt for seint til å nå hotellfrokost, men jeg tok ansvar og smiska litt med hotelldamen som straks disket opp med rundstykker og tilbehør.

Nystekte vafler måtte også til, og Tåmmen fikk servert skikkelig bursdagsfrokost på sengen!!!

Tok oss en rundtur i sentrum, og ramlet innom bl.a fretex og enellerannen annen 2’nd hand sjappe som hadde mye finurlig.

Bursdags”kake”, kaffi og øl ble konsumert på ”Sjokoladepiken”. Hinsides dyrt, men übergodt!!! Lys og ”flammekaster” må til! Fikk noen merkelige blikk av medkunder, men sånt begynner jeg å bli vant med etter hvert

På kvelden traff vi Alex og Ørjan på The Irishman før vi stakk innom Folken bare for å tape så det sang i fusball.

Til slutt ble Cementen nok en gang åsted for våre ugjerninger før vi skulle til Alex på nach. Klokken rakk å bli åtte før siste Strawberry Cider *grøss* ble satt tom på bordet og vi fant ut at det var på tide å kapitulere!

Klok av skade fra kvelden før hadde Tåmmen bedt meg ta litt ansvar på veien hjem. Å bruke 250,- på 7-11 når vi har gratis frokost på hotellet blir for dumt… Alikavel måtte jeg til med noen ninjagrep da han prøvde å snike seg inn ”bare for å kjøpe røyk”.

Ubetalelig ansiktsutrykk på gutten i det han kommer ut av sjappa, gransker innholdet i hendene sine, og med et forundret blikk spør meg om ”hvordan er dette mulig?! Komme ut fra 7-11 uten fjorten kartonger og ni bæreposer med fjas?!”

En av kveldens absolutte høyjdare var de fordømmende blikkene fra det gamle ekteparet da vi braste inn til frokost med cider i ene hånden, røyk i andre hånden og null planer om å la frokost forbigå i stillhet!

Edru? Neppe!

Soundtrack: Alan Jackson – Bologna

Theme: Good Time

Quote: “One more, please!”

Fredag 3 Oktober sto Laurellen ferdigpakka på parkeringsplassen på jobben, og i det klokka begynte å kile på tretallet var meg og Tåmmen allerede på plass og av gårde… Mot Stavanger!

Selve kjøreturen var ingen dans på roser – preget av lang ventetid på fergene, sinnssyke gamle damer i Fiestaer og SLUDD – kom vi oss på magisk vis helskinnet frem til Norges kulturby. Selv etter at Tåmmen prøvde å ta knekken på oss under et middagsstunt (spise kjøttkaker med poteter, ertestuing og brun saus mens man prøver å henge på trafikken forran)…

”Eg klara da sjøl!!!”

Første stopp var Solborg Folkehøyskole – den opprinnelige egentlige grunnen til at jeg vurderte å ta meg en tur til Stavanger.’

Skolen var jo selvfølgelig stengt på grunn av høstferie (heia planlegging!) men det var to elever som var igjen og ventet på toget, og de var mer enn villig til å gi oss en tour på skolen.

Etterpå bar det av gårde til hotellet – Comfort Hotell Stavanger. Rommet (Jr. Suite – Compliments of Scania Bergens rabattavtaler…) var over gjennomsnittet ok. Soverommet var separat fra stuen og badet var stort og koselig med ett speil som dekket nesten hele den ene langveggen!!!

Etter å ha lempet bagasje skulle vi ut å parkere Lørja i parkeringshus. Tåmmen mente det var på sin plass med en kjapp guidet tur i byen – pr. bil såklart – og tok på seg oppdraget som overhyggelig og mentalt forstyrret guide.

”no må me feira at me e framme” sa Tåmmen, og fyrte av ett stjerneskudd inni bilen… Mens han samtidig prøvde å manøvrere farkosten gjennom en rundkjøring. Det kommer han mest sannsynlig aldri til å gjøre igjen, for å si det sånn!

Tilbake på hotellet tok vi gull i hurtig alkoholinntak under pynting, og innen no time var vi ute på gaten klar for å ta det stavangerske folk (går det ann å si det…?) med storm… Værgudene var kommet oss i forkjøpet, og lyden av lystige Irske toner måtte lede oss i trygghet – med det var ”The Irishman” satt på kartet for vår del!

Der ble vi kjent med to barske karer fra… Tja… litt rundt forbi egentlig…! Ørjan og Alex var begge engelsktalende, og etter nok pils kan det fort bli en utfordring å stokke riktig på kjeften når man ikke snakker engelsk til dagen.

Noe må vi uansett ha gjort riktig, for vi ble invitert med videre til ”Cementen”, før vi endte opp på nach hos Alex til klokken var småpene sju om mårran…

Hotellfrokosten begynte klokka 07:30 – dette hadde ikke Tåmmen tid til å vente på, så han blåste likegreit 250 spenn på gudene-må-vite-hva før han gav meg streng kommando om å ALDRI la han gå inn på 7-11 etter en fuktig natt igjen!

Kvelden var suksess, og Stavanger har fullstendig fortryllet meg!