Posts Tagged ‘Anorexia’

De siste ukene har jeg fulgt bloggen til en søtten år gammel jente fra Tønsberg som lider av Anorexia Nervosa.

Bloggen er anonym, noe som gjør at hun tillater seg å dele ting hun ellers aldri ville nevnt for noen. Jeg må inrømme at selv om jeg bare snublet over denne ved en tilfeldighet, og ikke har snøring på hvem personen er, så har hun truffet meg midt i den indre delen av selvfølelse og kroppsbilde.

Perfection Girls – En blogg om Anorexia Nervosa

Jeg har vel for lengst kommet til det stadiet der jeg inrømmer å ha problemer med mat. Ikke i en slik skala at jeg ser på meg selv som syk på noen måte, men det er definitivt en belastning… Heldigvis har jeg kommet meg mye de siste månedene, faktisk så mye at jeg ikke lenger blir deprimert hvis jeg spiser “for mye” eller “feil”. Treningen har hjulpet meg i stor grad! Takket være den føler jeg at jeg med god samvittighet kan “unne meg” en ekstra porsjon middag, litt sjokolade om kvelden og gjerne dessert om jeg har kommet over en sjokoladeis som helt tydelig er laget for MEG og MEG aleine

Men jeg ser klarer nå enn noen sinne før hvor lett det er å tippe over. Hvor ømfintlig grensen mellom sunn slanking og sykelige spiseforstyrrelser egentlig er, og det skumle er hvor lett det egentlig er å skjule det. Hvor langt det kan gå før noen legger merke til det og griper tak i det… Og er det en ting som er brennsikkert så er det i allefall at jeg skal ALDRI dit!

Fikk helt frysninger da jeg fikk se ett sammendrag fra Oprah i dag (fant på bloggen til Perfection Girls) om ei dame som heter Rudine Howard…

… Når ble samfunnet slik at unge jenter føler at livet ikke er verdt å leve om de ikke er tynne og perfekte?! Hvordan kan det ha seg at de fleste kvinnelige forbildene vi har er rangert som anorektiske eller sterkt undervektige etter WHO’s målestokk? Når ble det ytre viktigere enn det å kunne leve ett normalt og lykkelig liv?

Jeg blir forbanna på meg selv fordi jeg VET jeg lar meg påvirke… Jeg vil ikke, men hvordan kan man la være? Hoftekammer og ribbein er in – former er ut! Lenge leve moten…