Etter å ha vert på photoshoot med alle tre Laurellene våres (Torsdag) har jeg innsett at Auto-Lørja allerede har fått sjel… jeg tror faktisk jeg kommer til å savne den… Den tar seg godt ut sammen med resten av laurel-familien

 
Fredag reiste Svinball på havet, og etterlot seg kun en bilextra-katalog og tomhet… Jeg orker ikke sitte i ro aleine, og pakket Laurel, GPS og niste (omtrent) og reiste langt og lengre enn lengst! Endelig fremme hos pappa’n til Tåmmen fikk jeg sitte i solen og se på Tåmmen jobbe.
"Eg elska arbeid… kan sjå på da i timasvis!"

Tok meg en oppdagelsesferd på eiendommen, og bak huset fant jeg en tidløs skatt!!! En liten en-sylindra traktorsak som bestefaren til Tåmmen kjøpte i fortvilelse i 1969 når hesten la inn årene for godt!

Pappa’n til Tåmmen hadde restaurert den fra grunn av, og motoren malte som en pusekatt… vel… en litt grovmælt pusekatt, kanskje – men lyden var frekk nok den!

Litt tårevåt øyekrok og dådyrøyne innøvd siden jeg var liten tulle var alt som skulle til for at denne jenta skulle vinne seg en tur. Først som passasjer og lærling (høy/lav-serie giring for første gang er ikke for pyser) – men min karriere som traktorfører fulgte i kort tid etterpå!

Med mindblowing ATTEN kilometer i timen ceuiset jeg innover landeveiene mens "on the road again" nådeløst kværnet rundt i hodet mitt. PÅKKER så fett!!!                                                             

Helt utslitt etter store eventyr datt jeg i alkoholen, og dømte Tåmm til designert sjåfør… Til Tåmms store glede :p

   
… Kvelden endte som den måtte… Finnegans og nachspiel hos Rolfi… Og siden Tåmm stakk av i taxikøen fikk vi lov til å GÅ til Rolfi’s… de sparsomme 45 minuttene det tar… hæler fra helvette sørget for at jeg tuslet de siste 20 minuttene på sokkelesten.. ikke å anbefale…

Heldigvis var ikke jeg den mest reduserte etter kveldens begivenheter… Rolfi gjorde ære på sitt VIP medlemsskap i koma-klubben, og måtte "lett overtales" ut av sengen rundt fem-tiden lørdags ettermiddag.

   
Lørdagsplanen var egentlig å komme seg utover i fjorden til lovende Skuggedal, men da klokka var blitt ni om kvelden, og vi fremdeles lå på sofaen til Rolfi så vi slaget tapt… Løsningen ble en eksepsjonelt vellykket tur på Boden i stedenfor!

Søndag var vi ute i ingenmannsland igjen for å konsumere en bedre familiemiddag bestående av ovnsbakt sjø-ørret med tilbehør… nam nam!!!

Etter middagskaffi fikk jeg tid til å bytte hjerne på Laurellen mens Tåmm smurte lastebil. Ingen som skal si noe på effektiviteten!!!

"Zodiac" får en terningkast fem – anbefaler denne filmen!