Joshua Kadison – Jessie

Det føles fremdeles som jeg ikke greier å bli meg igjen. Som om dette bare er midlertidig, og når som helst nå går livet tilbake til slik det en gang var da alt hadde sin plass og sin væremåte. Jeg tenker på hvor jeg var for ett år siden… Male hus på Stamnes. Powerdrift Kr. Sand. Meg og far og politibilen. Jeg troddde verden skulle fortsette sånn for alltid. Hadde funnet min fred med det.

Nå føler jeg at jeg har kaos i hælene. Jeg sitter med flere spørsmål enn svar, og jeg får ikke ting til å henge sammen lenger. Jeg har jo selvfølgelig mange gode dager, men så kommer de mørke dagene – sånn som denne. Sånne dager der selv om solen skinner og alt går min vei så klarer jeg ikke se horisonten. Alt det svarte drar meg med seg og uansett hvor mye jeg kjemper kommer jeg meg ikke ut. Verden er ikke ekte. Det er en drøm alt, og nå er det bare meg igjen her. Kun meg. Jeg klarer ikke håndtere dette alene. Makter ikke!

P!nk – Sober

Jeg snakket med far. Det hjelper. Det fikk meg akkurat oppå nok til å klare å komme meg ut av sengen. “Skriv blogg” foreslo han… Vis mann… Det hjelper dette og! Men selv her er det noe som mangler. Jeg kunne sitte på Toppe og skrive i timesvis. Drikke cider og røyke så tåkelaget lå tykt i stuen. Den hellige treenighet… Blogg – røyk – alkohol! Røyker ikke inne i hulen… Kjenner jeg angrer på det nå. Men cideren døyver. Begynner å komme seg Dårlig uvane det der… Jaja… Klokka er jo halv ti, så det er vel nesten lov og!

Fy faen så sliten jeg er…

Sånn… Nå røyker jeg og…

Det er sikkert noen som lurer på hvorfor jeg velger å dele disse tankene med gudoghvermannsen… Det er vel ikke helt sånn det funker… Å skrive hjelper meg å tømme hodet… få alt ut på skjermen forran meg… Kunne sikkert likegreit skrevet det på ett word-dokument og… Men jeg får en slags følelse av å konstatere noe i det jeg trykker på “Publish”… Det hjelper… Ting har en tendens til straks å bli lysere i det jeg leser gjennom det ferdige stykket på hulen, Sjelefred eller noe… Teksten overdøver kaoset i hodet mitt… Leser jeg gjennom det nok ganger får jeg liksom orden. Og jeg er vel ennå ikke kommet til det stadiet at jeg automatisk tenker at dette blir lest av andre… Det er vel en grunn til at jeg egentlig har sluttet å poste innleggene på facebook. Dette er vel egentlig ikke en sånn type blogg man reklamerer for…

Du hadde rett far – tårene har stoppet nå!

Som dere sikkert kan forstå blir det ikke noen lystige bilder av king-crab, fisketurer eller andre usakligheter denne gangen… Men takk for at du tok meg med i dag Irmelinn!

Nå skal jeg ta meg sammen og tømme denne ciderboksen… og kanskje en til… Ting blir bedre i mårra skal du se