en ting e i allefall sikkert… Det finnes INGEN grunn for at jeg noen sinne skal drikke tequila igjen. Så no vet du det, Bontvedt!

- Første singelfylla… Bontvedt ordner opp…

I dag sitter jeg igjen med angsten… Fikk visst en gooood ide i dag mårres om å stikke på jobben og skru GTI… Bare det burde vert ett faresignal i seg selv lissom… Innen jeg kom til hydro var jeg så dårlig at det å gå inn å hente kaffi var en kraftanstrengelse i seg selv… Desperat etter selskap stakk jeg ned i Salhus for å treffe Lars… I underbevisstheten ville jeg sikkert treffe Steff og… Men det skal jeg jo lissom ikke innrømme da…

Det kommer nok til å ta en stund før jeg føler at alt er greit… Men det kommer seg for hver dag som går. Det jeg egentlig savner mest av alt er kameraten min. Gutten jeg alltid kunne ringe til når ting var dumt, og som alltid fikk meg til å le. Skal gjøre ALT for at ting kan bli såpass normalt at det kan bli sånn igjen…

- Første kaffidate som venner… Som faktisk gikk veldig bra

Begynte på ett laaaaangt innlegg tidligere i dag om at jeg ikke var sikker på om følelsene egentlig hadde vert der på årntli, eller om rett og slett følelsen av å trenge en person ble missforstått som kjærlighet… Innlegget sletta jeg etter to timer… Selvfølgelig var – og er – følelsene der… Tror man skal være blind og døv for ikke å falle for en gutt som Steff… Fine mannen Men nå kjenner jeg at så lenge jeg får ha ham som venn og støtte, så er det nok… Så lenge det kan bli sånn igjen at vi kan stikke ut og drikke kaffi… Eller at han kan holde rundt meg til jeg blir gla igjen om det er noe jeg depper for. Den vennen savner jeg… Og det er nøyaktig ett slikt vennskap jeg trenger nå…

- “psykologtime” hos Kaj… Godt med noen som kan si ting som det er

At det kommer til å bli noen tunge dager finnes det ingen tvil om… Men jeg tror det at så lenge jeg får en jevn dose, så jeg ikke føler at mannen er fullstendig borte for meg, så skal nok dette årdne seg helt fint… Og på Torsdag kommer FAAAAAAR hjem fra Nordsjøen, og da skal det nok bli enda litt bedre

Finnes det en sånn knapp jeg kan trykke på? Sånn at alt kan bli normalt igjen med en gang? Sånn at jeg slipper å vente på at det skal føles naturlig å være go’venn med X’en?

Mennesker er dårlige dyr… Jeg skal være katt i mitt neste liv!

Special thanx to Arlid som trosset alle farer og holdt meg litt med selskap i dag… Og Cathrine som liksom alltid har en skulder eller ett øre til meg… Og Lillian, fordi du er så blodig ærlig og aldri legger noe mellom! I like! Du fortjener kun det beste!

Peace!!! Cider huhh!