Reise

Hell yeah! Torsdags rekvirerte vi Bjørn som sjåfør, og satt oss I baksetet I Laurelen for å innta påkrevde mengder alkohol på vei til Flesland…

Må vel kanskje inrømme at Laurellen er litt ugrei I eksosområdet… Faktisk såpass ugrei at den ikke bare røyklegger alt innen en radius på 5km… Men den fullstendig skoddelegger kupeen… Så vi kjørte med vinduene nede heeeele veien til flyplassen! Heldigvis var det bare å røyke nok så kjente du nesten ikke diesellukta! .. Det satte Bjørn pris på…

Det ble ikke ikke mindre alkohol på Flesland… Eller Gardermoen for den saks skyød… Ei heller på vei til hotellet I Stockholm… Må passe på å ha konstant tilførsel av alkohol til alkoholomløpet!

Fredag sto vi ALT for tidlig opp og satte oss I en LIVSFARLIG Sharan eller Touran eller noe sånt… Trygt var det I allefall ikke… Møkkabil!

Fikk omvisning på Mekonomen’s lager på Strängnes – det var SINNSYKT svært!!!

Refleksvest må du ha!!! Hvis ikke blir du kjørt ned av sinnsyke Svensker med Truck!!

Formen var vel ikke sånn overilt stabil med tanke på alkoholforbruket dagen før… Godt noen er forberedt og har med medisinveske

På kvelden gikk vi all in og spiste middag på Casino Cosmopol som lå rett over gaten! Jeg drakk rødvin – OG LIKTE DET – til en fantastisk god hjorte carpaccio etterfulgt av en velsmakende entrecote!

Så ble det litt roulette og MYE alkohol!!!! … Før det til slutt ble narch… Og noen våknet opp (fullt påkledd – do NOT get the wrong idea ) sammen med to andre I sengen til narch-verten klokken åtte om mårningen!!! … Så da var det jo bare å fortsette å drikke… På vei ned til frokosten

Etter noen timer uten shopping I Stockholm fortsatte vi alkoholgaleien og reiste hjem! Innen Gardermoen fant Jonny rullestol til meg så jeg slapp å slite ut beina mens jeg drakk

I dag er jeg fullstendig mos… Men fyfaen så gøy jeg har hatt det!

… Og dessuten har jeg fått samboer mens jeg var borte,,, Snilleste, fineste!!! Kjøpte cider til meg OG kom og hentet oss på Flesland da det ble konstatert at kooooooooseBjørn kanskje ikk burde være sjåfør alikavel

Thanx my love <3

Muttern inviterte meg på jentetur til Geilo, og det var ikke vanskelig å takke ja for å si det sånn Vi har reist sammen før vi – bl.a til Santiago De Compostela i April i fjor, og det var helt knall!

Kjøreturen opp var ett helvette! Avensisen er lat som få, men som om ikke det var nok hadde vi ekstremt dårlig sikt og MYE regn!!!

Da vi kom frem til hytta var det like før vi kjørte oss fast i innkjørselen… Da følte vi os under middels stilige…

- Dæææær holdt vi på å sette oss fast ja…

Dag 1 tenkte vi egentlig å gå oss en liten tur… Men først skulle vi bare innom Geilo sentrum og handle litt mat… Ble mer enn mat for å si det sånn…

- “Café Mocca” kan anbefales på det sterkeste!

Vi kom oss ikke hjem før langt ut på ettermiddagen, og heiv oss rundt for å få middags i orden! Kyllingfilet med wokgrønnsaker er en klassiker! Og alt blir så mye bedre når man har cider ved siden av

- Mmmmmnam!

For ikke å fremstå som fullstendig dasslate tredde vi oss oppi vandreruniformen og tok oss ei stripe (5 km) inn til sentrum til fots… Ikke dårlig av meg å IKKE fryse i to grader og sludd!!! Det var vel mørkt allerede da vi begynte å gå – men det var vel ikke noe problem vel, for hodelykter hadde vi jo

Når man er på hytta er det viktig å spise hele tiden (visstnok) – mamma hadde med “Pappadums”, som uten tvil er noe av det kuleste jeg har vert med å lage noen sinne!!!! De ser ut som runde pastaplater, men etter tre sekunder i olje eser de ut og blir helt sprø som chips! Sammen med hjemmelaget guacamole og kesamdipp var dette en vinner!!!

- Før og etter!

- Småtrøtt?

Dag to var egentlig planen å gå opp på toppen av Hallingskaret. Vi kjørte til Prestholtsætra og tenkte å gå derfra… Det blåste liten storm, var EN grad ute, og selv med fire lag ull og vindtette klær merket vi at dette ikke kom til å bli behagelig før vi hadde fått kroppen i gang… Dessverre har jeg gjort noe med kneet mitt som gjør at stigninger blir kjempenekt… Og det å drive å svirre innpå flata der og bare bli blåst i stykker var helt uaktuelt!

- Gi meg ett kne, så er jeg klar!

Løsningen ble plan B – gå “Ustedalsfjorden Rundt”, en oppmerka turløype på 10 km der vi kunne begynne ved hytta. Ett noe mildere klima gjorde dette til en meget behagelig tur, og vi spaserte med friskt mot gjennom skog og over myrer, og en del langs turvei…

- Det var dette med å spise hele tiden da…

- På vei over Tuftebrui.

– “Fekjo” var en av attraksjonene langs ruta…

Nest siste etappe gikk mot Geilo, og naturlig nok et Pit-Stop! Planen var egentlig å stikke innom Café Mocca og gjenta Fredagens suksess, men de var selvfølgelig stengt, så da ble det Peppes i stedenfor… Kjempeskuffa! Servitøren våres var utrolig slitsom og nesten ikke til å forstå. Cappuccinoen smakte utvannet (selv om vi ba om en dobbel) og isen med valnøtter og karamellsaus var bånnfrossen og smakløs…

– Det SER kanskje bra ut…

Etter å ha betalt 270,- og tipsa minst mulig stakk vi hjem til hytta… Dusj og cider sto på menyen. Så sagt, så gjort… Etter å ha drukket litt og løst litt kryssord satt vi i gang med middagen. Ovnsbakt laksefilet med eplejuice og wok-grønnsaker, stekt sjampinjong og kesamdipp med dill var nok til at vi lå som to stappa skinn etterpå!

… Så var det bare å fylle opp med mer cider mens vi løste X-ord, spilte kort og spilte yatzy… I <3 hyttekos

I morgen skal vi hjem… Det er IKKE morro!

- Hytta…

Takker til muttern for en FANTASTISK tur!!! Du er bare best, og jeg er lett med flere ganger!!!

Jeg skjønner jo at min logiske sans tok midlertidig pause da jeg kom med uttalelsen “klart jeg skal stå på brett!”.

Nå har jeg vondt i samtlige muskler, og venter egentlig bare i spenning på å se hvor stort blåmerke jeg kommer til å få på rævva!!!

Steff – stakkars – fikk den tvilsomme ære av å være prøveinstruktør for meg den første timen… Jeg er håpløs… Nei – værre enn håpløs! Er alikavel stolt over at jeg kom meg fra topp til bunn uten større indre blødninger!

- Spisepause!

Problem: skoene var en størrelse for små, så jeg mistet all følelse jeg hadde i føttene etter relativt kort tid… Problem 2: Hanskene mine var klissvåte – og etterhvert gjennomfrosne – etter første gjennomkjøring… Så tur nummer to var med litt mindre pågangsmot, og etter sikkert en time med kamp endte det med at jeg GIKK ned fra fjellet… Takket være møkkasvensken ved heisene. Hat!

- Erling og Helene disket middag – Steff hadde kontroll på vinen

Gårsdagen var fantastisk… Vi var selvfølgelig ALT for seint ute, men det var god stemning ca hele veien til Geilo Erling og Helene lagde KJEMPESNADDER kyllingmiddag! Etter å ha forspist meg på det spilte vi Geni – under økende rus såklart

Natten endte med snøbading før det ble natta!

- Meg og Helene varmer oss i dusjen etter ett iskaldt snøbad!

Nå holder Erling på å lage middag igjen… Kyllingnachos God stemning! Vi skal vel avgårde på resepten etterhvert… Jeg skal bare forspise meg på sjokolade-eggiser først… Elsk!

Og Steff da… Jeg hater egentlig å skrive sånn superkliss… “ååååå jeg er så glaaaa i den fine, skjønne kjæresten min!” GRØSS!!! … Men jeg er faktisk det Skyt meg når jeg begynner sånn forresten! Skyt meg hardt!

- Naaaaw! Utslitte etter en lang dag!

Var så sinnsykt ubrukelig menneske i dag forresten… Jeg stakk fra trekket litt før de andre, så jeg tok samsungen… Først fant jeg ikke hytta… Og da jeg endelig fikk en veiforklaring jeg forsto og kom meg inn, så greide jeg ikke få på gassovnen… Så jeg frøs… og ikke fikk jeg mobilbredbåndet til å virke heller… ÆSJ! Steff kom og reddet meg, selvfølgelig… Tjokken min

Det måtte jo ta slutt – eventyret… Er visst sånn… Selv kunne jeg tenkt å bli der så evig mye lengre!

Jeg kommer til å savne utsikten fra huset, pool og poolbar, kaffien og vennligheten på Universalen, billig røyk og alkohol, temperatur, uteliv og maten…

- Utsikten fra inngangsdøra…

I halv-to-tiden Lørdag 24.10.09 pakket vi sørgmodig i Tiidaen… Utrolig nok fikk vi plass til alt! Fire mennesker + bagasje og golfkøller utgjør liksom litt :p

- Tiidaen som har fått så sykt mye juling i tiden vi hadde den…

Så var det rett ned på Universalen for å spise vår siste frokost der. Også det var sørgmodig… Folka der kjenner oss igjen og vet nøyaktig hva vi skal ha alle mann! Jeg bestilte meg tidenes tortilla con jamon y queso og min vanlige espresso med krem og hasselnøttsjokoladesaus (snadder!).

- Universalen vil bli dypt savnet… PS: mrk. vaskeekte babybærer nede i høyre hjørne!

Til slutt satte vi oss i Tiidaen og begynte på den to timer lange turen til flyplassen i Murcia. Og for første gang noen sinne har jeg vert med på at det er finall call på boardingen i det jeg går ombord i flyet… Kun fordi vi satt og slarvet med charterdronningene og ikke hadde fått med oss hvilken gate vi egentlig skulle til :p

Føler selv jeg har blitt superflink til å fly nå! Var nesten ikke engstelig i det hele tatt hele veien fra Murcia til Bergen

På Flesland shoppa jeg for småpene 1200,- før vi endelig fikk tråkka oss ut til Andreas1 som sto og venta på oss med Audaen…

- På Flesland… STILEN!!!!

Tusen hjertlig takk til FGB v/ TOM (med store bokstaver og fet skrift), Steffus og Stine Peline for en helt super tur Dere er alt for snille med meg alle mann!

Til neste år… Samme tid, samme sted?

- Palasset jeg nå har forlatt til fordel for sure, gamle Norge…

I løpet av mitt alt for korte opphold i L’Alfaz Del Pi fikk jeg heldigvis tid til å koste på meg en dag på Spa. Siden Tom kjenner paret bak Akinon Resort Center i La Nucia – Helge og Linda Stokke – var vi unisont enig om at det måtte være stedet å gå.

Akinon Resort Center har ett bredt utvalg med fristelser på spa-menyen, men etter å ha snakket litt med Linda bestemte vi oss for 90 minutter i våtsonen (18 Euro pr. pers) for hele gjengen, før meg og Stine Peline skulle avslutte med 60 minutter spa-massasje (60 Euro pr. pers).

Det første som slår deg er hvor storslagent det hele er. Eiendommen er enorm, men ALT er planlagt og perfeksjonert ned til hver minste detalj. Det er Linda selv som står for interiørdesignet.

Resepsjonen er innbydende og lun selv om den er gjennomført stilig, og betjeningen er hundre prosent oppriktig hyggelig og hjelpsom!

- Resepsjonen

Først fikk vi utdelt håndklær, morgenkåper, nøkler til skap, badehetter og badesokker. De to sistnevnte er påbudt i våtsonen på spa av hygieniske årsaker.
Så ble vi vist rundt av en meget hyggelig dame som skulle følge oss gjennom hele oppholdet på senteret.

Våtsonen var en drøm, og UTVILSOMT verdt de usle 18 Euroene! Først tok vi 15 minutter i infrarød sauna, så var det dusj og en spasertur gjennom en gang med rullesteiner og vekslende kaldt/varmt vann for å øke blodsirkulasjon. Den prosedyren fulgte etter hver “behandling” vi var innom. Etter vanlig sauna og dampbad var det rundgang i masasje-boblebad… Det var like svært som ett svømmebasseng og inneholdt fire forskjellige “soner” med masasje.

- Avslappende atmosfære i poolrommet, perfekt etter behandling i våtsonen!

Avslutningsvis rubbet vi oss med knust is for å lukke porene, før det var avslapping ved svømmebassenget. Der ventet friskt, kaldt vann og ett fruktfat jeg aldri har sett maken til!

Da vi kom fikk vi beskjed om at klokker var helt unødvendig, vi trengte ikke tenke på noe som helst! Ganske riktig – vi ble hentet da tiden i våtsonen var over, og eskortert opp til bistroen med beskjed om at vi kunne bare sitte å slappe av så ville vi bli hentet når tiden var inne for masasje.

- Ett kunstverk av ett fruktfat!

Etter kort tid fikk vi selskap av Helge Stokke – og overraskelsen var for min del stor da det viser seg at mannen som eier hele herligheten er en av de kosligste og jordnære mennesker jeg har møtt! Jeg Så for meg en upperclass med dress, men Helge – som er litt hands on – var midt i ett av byggeprosjektene sine og kom slengende i dongri og flanellskjorte. Fantastisk mann!

Jeg bestilte meg en omelett med reker og en cappuccino og Steff bestilte Biff av noe slag.
Maten var uten overdrivelse HIMMELSK, cappuccinoen PERFEKT og alt be korrekt og effektivt servert av en meget hyggelig og flink servitør!

- Avslappet gjeng på terrassen til Bistroen

Endelig var tiden for massasjen kommet… Nesten! Vi ble geleidet inn på massasjerommet der det var tappet i badekar og satt frem to flasker champagne og enda ett av de fantastiske fruktfatene. Rundt herligheten var det strødd roseblader og lotusblomster, samt tente stearinlys og en behagelig type “chi-musikk”

“Sett dere ned og slapp av, og bare gi oss en lyd når dere er klare for å bli massert!” – vi var i himmelen!

- Magisk stemning!

Etter at vi hadde putlet litt i badekaret vinket vi til oss damene som skulle massere oss. De – som resten av besetningen – var fantastisk hyggelige, diskret og proffesjonelle. Massasjen var som en DRØM! Hele kroppen, hode, nakke, skuldre, rygg, legger, lår, armer, hender og føtter fikk grundig behandling av dyktige hender og litervis med massasjeolje.

Etter seksti minutter var vi rimelig i koma, både meg og peline! Massøsene kledde på oss (!) morgenkåper og tøfler, og geleidet oss ned til “relaxing room” der vi ble liggende å pludre og slappe av frem til det var på tide å komme seg i garderoben så vi kunne dusje og bytte. Så ble vi fulgt opp til Bistroen der Steff, Tom og Helge + to fantastisk søte labradorer satt og ventet på oss. Nok en perfekt kopp med Cappuccino ble servert, før vi var klare for den store rundturen!

- Det er ikke vanskelig å ta livet med ro i the relaxing-room!

Ord kan ikke rettferdiggjøre skjønnheten og roen som hviler over Akinon, og jeg har vanskelig for å beskrive hvilken respekt jeg har for Linda og Helge som har bygget dette paradiset omtrent med egne hender! Historien som ligger bak dette stedet er akkurat som stedet i seg selv – noe man bare ser på film eller leser om i blader…

- Helges “hemmelige” bar… Gravd ut under en av byggene, og med den følelse at den befinner seg i en grotte i fjellet. Fantastisk!

Jeg vet det ikke går an å gi noe mer enn 10 av 10 poeng, eller høyere en terningkast 6… Men jeg gjør det alikevel… For ALT på Akinon – både personell, eiere, atmosfære, mat – er så perfekt at det nesten er for godt til å være sant… Men jeg har vert der, jeg har spist der, jeg har blitt massert og pampet med i timesvis, og det finnes ingen tvil – Akinon er himmel og paradis og jul og nyttår på en gang!

Tusen takk til Helge, Linda, alle da ansatte på Akinon, Steff, Peline og Tom for en opplevelse helt uten sidestykke!