Dagali was a blast! Fiiiine gjengen som jeg savner så mye så ofte – endelig samlet på ett og samme sted

Hotellet på Dagali var seg selv likt, såklart… Tror aldri det kommer til å bli pusset opp egentlig… Men det er vel noe av sjarmen

Far hadde egentlig planlagt å kjøre ramlicaneren ned, men heldigvis – etter inderlig insistering fra meg – skjønte han at det eneste riktige var å kjøre japse til japsetreff, så vi pakka opp i Laurellen og koste oss nesten skvett ihjel på den fire – fem timer lange turen til Dagali Cash og Alan Jackson var gjengangere!

- Svinball’s A til B Laurell. 2,4 rekkesekser! Kosebil

Vel fremme på hotellet var det bare å kaste seg på flaska så fort som råd var! Jeg hadde kaaaaansje tjuvstarta litt… Men ikke mye

Christer, KW, Kim og flere andre var allerede på plass, og selv om Christer IHERDIG prøvde å påstå at det skulle bli en rolig og stille kveld for hannes del, så greide jeg vel å lure’n utpå til ganske seint om natta

Selv om det var sørgelig å etterlate biler som GTI’en, Sileightyen og Politibilen hjemme så var det deilig å kunne sove ut litt før vi heiv oss i bilen og kjørte ned på banen.

- Tilogmed Christer hadde fått fingern ut og tatt med seg mørkesvarten

Det ble mye frikjøring i år, noe jeg egentlig tror folket satt pris på… Det er nok banetreff med tidtagning og A4-rammer i løpet av året… Av og til er det godt å bare få rast litt fra seg Men tradisjon tro ble det arrangert drag mot slutten av dagen. Ikke overraskende var det guttungen med RB26 spekka S14a som stakk av med seieren

- Rundetid anyone?

Litt action skal det jo alltid være… En sort S13 røykla hele flyplassen da toppakninga tok kvelden, Christian måtte hanskes med en sur Supra som kasta alt vannet i kjølesystemet, det rapporteres om registerhavari på ferden mot Dagali og ikke minst;: Christer fikk eksoslekkasje… Staaaaakkar!!!

 -Etter tre års trofast tjeneste gav Supraen beskjed om at nok fikk være nok og kjøpte seg pause til neste års sesong!

Det som gjør Dagalitreffet til årets begivenhet for mange er den sosiale biten på Lørdagskvelden. For min del er dette grunnen til at jeg kommer tilbake år etter år om jeg så må krype, sykle eller gå!

I sjutiden samlet vi oss for en bedre grillmiddag. Selv om oppmøtet var noe mindre enn de tidligere årene er det ingen tvil om det var god stemning rundt bordet! Og i det maten og de første pilsene var fortært satte vi kursen mot hytta til klubbstyret for videre alkoholmissbruk!

Henning, Rune og Karina: Dere var DYPT savnet!

- Bildet er frekt nok lånt av Christer!

Det finnes vel fare for at enkelte av oss ble noe overstadig sjarmerende utover kvelden… Dette gjelder såklart ikke undertegnede, for hu er jo avholds… Men CHRISTER derimot (må jeg endre overskriften til Christer på Dagali – ett eventyr uten sidestykke?!) var ikke vanskelig, og etter å ha knekt hele Vikingfjord-flaska omtrent aleine klarte vi å overbevise kjernefysikeren om at eneste måten å drikke øl på var å styrte den!

- Og de som ikke ville drikke… Vel… De måtte!!! Med en hjelpende hånd fra meg

Rundt klokken frem hadde rekkene tynnet seg betraktelig ut, og vi fant det for best å kapitulere mens leken ikke var værre enn den allerede var…

Meg, Torbjørn og to andre medpasienter begynte på den lange motbakken mot hotellet da vi ut av intet får øye på en Blazer… Den skulle bli vår trofaste taxi hjem! Etter å ha stablet folk i høyden og i bredden baki varebilen gikk det opp for oss at sjåførn mest sannsynlig hadde drukket mer enn alle oss til sammen…

For å gjøre en lang historie fryktelig kort endte vi opp på flystripa på Dagali der vi holdt på å take to ganger før vis med ustø kurs havna i offroad-løypa til Dagali opplevelser… Det var ikke bare meg som var overrasket over at alle var like hele da vi kom tilbake til hotellet, for å si det sånn…

Terningkast FEM til årets Dagli-opplevelse (dette hadde blitt en sekser om jeg hadde hatt med meg bil til å kjøre sjøl :p )

Nomy – Cocaine
Nomy – You Better Die Young