Archive for June, 2010

Jeg merker det nå… Spesielt i dag… Eller, egentlig over de siste dagene… Jeg går på jobb, kommer hjem og bare venter på at dagen skal bli ferdig… På at tiden skal gå… Jeg vet ikke hvorfor jeg vil at tiden skal gå, men jeg orker liksom ikke å fylle livet mitt med noe akkurat nå…

Egentlig har jeg bare mest lyst å pakke sakene mine og reise vekk. Slippe å tenke… Noe har liksom forandret seg så drastisk. Noe mangler. Og uansett hva jeg prøver er det ingenting som liksom klarer å utligne det lille tomrommet… Jeg er rastløs, men samtidig apatisk. Venter på noe, men vet ikke hva…

Nå kunne jeg egentlig tenkt meg å reise på jobben og montere temp-føleren til GTI’en… Men jeg orker ikke. Men hvis jeg blir sittende her kommer jeg ikke til å orke trening heller…

ÆSJ så teit ting skulle bli!

- En full ulv er en lykkelig ulv!

Jepp – jeg dauer vel ikke av dette heller

Noe voldsom sjelransaking blir det ikke i dag… Ting går bedre… Livet fungerer Har begynt å tilbringe mye tid med Svinball i det siste, og kjenner jeg trives med det. Jeg har også blitt tatt imot med åpne armer av Erik og Cecilie… Takk til dere for det!!! Fine folka dere er

- Max tok meg med på sentrumstur i Datsunen

- Det e noe som ikke er helt rett med menn som har sjerf og glassmonter til skoa sine…

- Jeg plukka av fire gamle dempere og fire gamle fjører på GTI’en… på HØY tid!!! Det var faenmeg bare saft det som var igjen på den!

- Nye Sachs gassdempere og H&R 40mm senkefjærer

- En hjulstillingskontroll kunne avsløre –13 grader spissing V.F… Hmm… Sikkert sunt :p

- Kjekt å lufte politibilen litt etter gammelt

  - Meg og Cecilie tok oss en “fyfaenjegsynessåjævlasyndpåmegselv” cider på byn på St.Hans… Resten av alkoholinntaket skal vi ikke snakke så høyt om… Og heller ikke at undertegnede syntes det var en STRÅLENDE ide å ringe sjefen klokken 00:50 for å informere ham om tingenes tilstand… Selv om jeg var ravefull da jeg kom hjem klokka fire (?!) om mårran var jeg bare fem min forsein på jobb… Takk til Cecilie for BESTESTE kvelden!!!

- Endelig bestemt meg for farge på GTI’en

- Takk til Svinball for supertur på Ungkarsfestivalen i Suldal!!!!

Jeg vet dere har hørt lite fra meg i det siste… På en måte har jeg dårlig samvittighet, på en annen måte ikke…

Jeg har over femten bloggutkast liggende som jeg ikke har fått meg til å sende i trykken… Hverdagen har til tider vert vanskelig nok å takle om jeg ikke skal tåle drittet fra de som ikke har noe til overs for at jeg legger livet mitt ut på display. Feigt? JA… Men jeg har trengt pausen…

Jeg kan liksom ikke love at jeg skal bli flinkere heller… Jeg mangler ALL inspirasjon til å skrive nå, og bruker heller tid til andre ting… Men nå er jeg i allefall sterk nok til å bli dømt

Dette skulle ut for en uke siden, men det ble ikke sånn… Men nå ser jeg litt anderledes på ting, og de mørke dagene jeg har skyldes ikke lenger Steffen, livet som var og livet som kunne vært… Men dere skal få denne… Fordi jeg vil kunne ha muligheten selv til å huske hvordan det var om jeg noen gang står forran samme valget igjen…

Brutte Løfter…

Bare tanken på å dele vonde minner og brutte løfter med omverden er nok til at jeg ikke orker å åpne skriveprogrammet engang… Dramatiske bølgedaler som veksler mellom topp og bunn der jeg øverst er sterk og klarer meg selv, mens nederst er verdiløs, ubrukelig og uappetittelig… Det tar på. Nattens stillhet er værst… Jeg hører kun mine egne hjerteslag – kun min egen pust… Ingen som vrir seg i søvne vedsiden av meg og gir meg tryggheten og roen som jeg sårt trenger for å slippe taket og la drømmene overta…

Det har gått to uker nå. Og selv om det mørket etterhvert begynner å gi slipp er det fremdeles vondt å inrømme hvor naiv jeg har vert. Hvor dumdristig det hele var. Følelsen av å ha blitt lurt sniker seg innunder huden, og til tider er jeg sikker på at det ikke finnes en sjel igjen i verden jeg kan stole på. Reaksjonene har ikke hjulpet… Fristelsen til å gjøre meg fullstendig utilgjengelig for omverden har vert stor, men jeg vet at den eneste måten å få livet mitt tilbake på er å bite tennene sammen og ta imot det som kommer min vei!

Jobben har brutalt revet meg tilbake til hverdagens forpliktelser, men samtidig vert ett kjærkomment fristed som hindrer hele verden i å falle sammen. Jeg skylder dere så mye…

Venner jeg ikke trodde fantes har børstet støv av gamle broer og gitt meg ett lys i en ellers grå hverdag. Tvunget til å ha det så morro at jeg til slutt tror på det selv. Evig takknemlig!

Frykten for å aldri skulle finne den som hører hjemme i livet mitt vaker i overflaten, men jeg vet innerst inne at jeg har god tid… Men hvordan lar man noen slippe inn når det eneste man har lært av elendigheten er at hjertet kun kan knuses om man holder det i hånden?

GTI’en er nesten klar nå… Kvelder med skjult terapi i en oppgave som skal utføres. Følelse av mestring, og ett tydelig resultat gir meg ny giv!

Jeg har strevet med å passe inn i ett univers som ikke er laget for meg og som jeg ikke forstår, selv om jeg har blitt tatt i mot med aldri så åpne armer… Prøvd, feilet og lært. Jeg gjør aldri den tabben igjen… Nå skal jeg tilbake til mitt eget. Til meg! Tilbake til en verden som vet jeg hører hjemme!

Takk til alle dere som har spilt både små og store roller… Alle ord har hjulpet. Alle øyeblikk, alle berøringer. Jeg er fri og grusom. Og ved nærmere ettertanke finnes det ikke noe riktigere for en ung ulvinne! Jeg må bare klare å tro på det hver dag, hver kveld og hvert eneste øyeblikk i ensomhet…

en ting e i allefall sikkert… Det finnes INGEN grunn for at jeg noen sinne skal drikke tequila igjen. Så no vet du det, Bontvedt!

- Første singelfylla… Bontvedt ordner opp…

I dag sitter jeg igjen med angsten… Fikk visst en gooood ide i dag mårres om å stikke på jobben og skru GTI… Bare det burde vert ett faresignal i seg selv lissom… Innen jeg kom til hydro var jeg så dårlig at det å gå inn å hente kaffi var en kraftanstrengelse i seg selv… Desperat etter selskap stakk jeg ned i Salhus for å treffe Lars… I underbevisstheten ville jeg sikkert treffe Steff og… Men det skal jeg jo lissom ikke innrømme da…

Det kommer nok til å ta en stund før jeg føler at alt er greit… Men det kommer seg for hver dag som går. Det jeg egentlig savner mest av alt er kameraten min. Gutten jeg alltid kunne ringe til når ting var dumt, og som alltid fikk meg til å le. Skal gjøre ALT for at ting kan bli såpass normalt at det kan bli sånn igjen…

- Første kaffidate som venner… Som faktisk gikk veldig bra

Begynte på ett laaaaangt innlegg tidligere i dag om at jeg ikke var sikker på om følelsene egentlig hadde vert der på årntli, eller om rett og slett følelsen av å trenge en person ble missforstått som kjærlighet… Innlegget sletta jeg etter to timer… Selvfølgelig var – og er – følelsene der… Tror man skal være blind og døv for ikke å falle for en gutt som Steff… Fine mannen Men nå kjenner jeg at så lenge jeg får ha ham som venn og støtte, så er det nok… Så lenge det kan bli sånn igjen at vi kan stikke ut og drikke kaffi… Eller at han kan holde rundt meg til jeg blir gla igjen om det er noe jeg depper for. Den vennen savner jeg… Og det er nøyaktig ett slikt vennskap jeg trenger nå…

- “psykologtime” hos Kaj… Godt med noen som kan si ting som det er

At det kommer til å bli noen tunge dager finnes det ingen tvil om… Men jeg tror det at så lenge jeg får en jevn dose, så jeg ikke føler at mannen er fullstendig borte for meg, så skal nok dette årdne seg helt fint… Og på Torsdag kommer FAAAAAAR hjem fra Nordsjøen, og da skal det nok bli enda litt bedre

Finnes det en sånn knapp jeg kan trykke på? Sånn at alt kan bli normalt igjen med en gang? Sånn at jeg slipper å vente på at det skal føles naturlig å være go’venn med X’en?

Mennesker er dårlige dyr… Jeg skal være katt i mitt neste liv!

Special thanx to Arlid som trosset alle farer og holdt meg litt med selskap i dag… Og Cathrine som liksom alltid har en skulder eller ett øre til meg… Og Lillian, fordi du er så blodig ærlig og aldri legger noe mellom! I like! Du fortjener kun det beste!

Peace!!! Cider huhh!

– King Crab makeover

- Meg og Steff var på Akvariet

  - Grillparty hos Loff, og jeg fikk autografen til Laffen

 - Date med Steff: Her på trekroner’n

- Siden jeg er best spanderte jeg nye Golden Supra’s på Steff!

- Dette burde jo vært første tegn på at tequila IKKE var en god ide