Archive for April, 2009
Siste dag i Santiago De Compostela… Tiden har flydd… Jeg har opplevd mer enn jeg greier å ta innover meg… Hadde trodd jeg kom til å kjede meg mye mens muttern var på jobb… Men jeg har jo omtrent ikke hatt tid til å skrive blogg en gang!
I går bestemte vi oss for å reise litt utenfor bykjernen til ett svæææært shoppingsenter som med taxi ikke var så mange minuttene unna
Fikk handla med to tights, to singletter og en t-skjorte for tilsammen 29 Euro… Ganske fornøyd med det egentlig
Kaffien på senteret er den dyreste vi har vert borti sålangt – men isen også den billigste!
Etterpå fant vi ut at det begynte å bli på høy tid med suvenirshopping, noe ingen av oss hadde fått gjort ennå. Solen hadde begynt å titte frem, og det var faktisk ganske behagelig å labbe rundt i gatene og bare la siste rest av bekymringer forsvinne…
Fikk sett litt flere serverdigheter, men det har begynt å bli så mye at det hele går litt i surr for meg :s
Tok meg en siste lunch-cider… Lurer på om det er noe jeg kommer til å savne når jeg kommer hjem? Kommer i allefall til å save det å ha råd til å gå ut å drikke kaffi hver dag… Koselig det!
Til middags bestemte vi oss for å gå på en skikkelig fancy restaurant der betjeningen faktisk snakket ENGELSK!!! Og vi fikk glutenfritt brød!!! Jeg er fremdeles sjokkert!
Som avslutning for ett helt fantastisk opphold i en helt fantastisk by reiste vi tilbake til is-kafeen våres… Jeg gikk for en ferdig kreasjon kalt Chocolate Passion med hvit sjokolade, sveitsisk sjokolade og sjokolade med bringebær (eller noe) + sjokoladesaus og noe nøttegreier… Snakker om sugar-high!!! Får vann i munnen fremdeles!
Så er det å få plass til alt man hadde med seg + alt annet oppi kofferten igjen… Off… For ett ork!
På grunn av mye alkohol og sånn er det fare for at jeg ikke har vert særlig flink til å være turist… Heldigvis kom tanta og kusina på besøk, dem er litt flinkere til sånt
Tidlig opp og ut på tur i går! For første gang utforska vi parken forran gamlebyen litt… Den viste seg å bære skjulte skatter i form av en gammel steinkirke, utsiktspost mot byen og mot katedralen…
Etter denne oppdagelsen gikk vi videre inn i gamlebyen og helt over på andre siden der vi fant ett svært marked med alt man kunne trenge av ferskvarer… deriblant grisetryner og andre assorterte kropsdeler av svin…
En av de store opplevelsene i gamlebyen er å gå rundt å prøve alle de små, søte cafeene som finnes over alt… Vi snubla inn på en for å kjøpe lunch i form av salat… Selvfølgelig var dette en av mange steder de ikke solgte salat i det hele tatt… Men det hjelper å være blonde og blåøyde norske damer… Karen bak disken greide ikke motstå fire dådyrblikk… så han lagde salat til oss
- Ikke verdens mest avanserte ost og skinkesalat, men det smakte!
Etter dette var det klart for en av de store opplevelsene som jeg har gledet meg til, og på en måte spart litt på… Besøk inni katedralen! Snakker om storslagent! Jeg er jo på ingen måte noen religiøs person, men jeg må inrømme at jeg ble VELDIG imponert over innvendig arkitektur!!! … Men den andre siden av medaljen: Jeg synes det er veldig lite imponerende at syndsforlatelse og tilgivelse er noe som må KJØPES! Ingen tvil om at kirkevesenet var de som hadde de beste levevilkårene både da og nå… Enda en grunn til at religion ikke er noe for meg…
- Midtskipet… Ikke lov å ta bilder med blits inni katedralen, så ble så som så…
Etter å ha utforsket enda litt mer av SdC’s mystikk og mysterier returnerte vi til base for en liten hvil. Utpå kvelden tuslet vi avgårde til en tapasresturant i Franco-gata… Hinsides dyrt, men hinsides godt! Jeg greide jo selvfølgelig å knekke smaksløkene mine på en bit med chilli ganske tidlig i måltidet, så jeg måtte ha pause til litt utover i måltidet :p
- Litt smale i øynene etter en lang dag
Vi hadde en perfekt avslutning på kvelden – fant en kafe med egen is-meny… va jeg bestilte? To kuler sjokoladeis med sjokoladesaus, såklart
I går samlet man seg til den siste lunchen med gjengen som hadde deltatt på 17th International Pectinid Workshop… Litt sørgmodig egentlig, for jeg veit jo at det er flere av disse menneskene jeg mest sannsynlig aldri kommer til å møte igjen.
- James er vel den av gutta jeg kommer til å savne mest!
Til lunch-forrett fikk vi noe pastagreier med blåskjell… Jeg takket pent nei, og lirte fra meg en “con gluten”… Noe som resulterte i at jeg like etter fikk servert den helt fantastisk tunfisksalat med asparges!
- Er ikke ofte man går salat i dette landet, så denne var dagens bonus!
Etter lunch stakk jeg til “the sugar-high-place” og spiste is med Nat og Julie… Julie kommer mest sannsynlig til Austevoll om ikke så alt for lenge… Gleder meg til det
I går fikk vi også besøk langveis ifra… Tanta og kusina mi hadde vert noen dager i Madrid og kom til SdC for å besøke oss
Etter mat og sånn stakk vi ut i gamlebyen og sosa rundt litt der… Fant oss en kaffisjappe ved katedralen (det finnes vel ca en milliard forskjellige der), hvor vi satt oss ned, spiste is og kake og la turist-slagplan til dagene som skulle komme
I går ble det liksom litt prioritert med sånn mor-datter tid
Siden hu egentlig har jobba en del har jo jeg gåttog vast sammen med det crew… Men i går var det lang-lunch fra 13:10 til 15:30, så vi fant ut at vi for en gangs skyld skulle spise lunch bare oss to i gamlebyen
Etter å ha trasket litt rundt, og egentlig vert ganske usikker på hva vi hadde lyst på fant vi ett koselig sted som hette Rúa Nova.
Siden man føler at det gjerne har blitt ekstremt lite grønnsaker denne turen fant vi begge ut at vi skulle ha salat. Jeg gikk for en vanlig blandet salat med asparges og tunfisk, mens muttern tok en med fetaost… den var übergod!
– Deilig å ENDELIG få i seg litt grøntfor igjen!
Vi gikk rundt og sosa litt, drakk litt kaffi og spiste litt is og sånn, før jeg stakk tilbake til hotellet, og mamma dro tilbake til campus.
Halv åtte – ferdig pynta i den sorte korte, høye heler osv – satte vi retning gjennom gamlebyen og bort til Hotel Monumento San Francisco. Ett storslagent hotell jeg ikke har sett makan til! Der ble det NOK EN GANG servert en svær middag. Tapas som vente-mat, kamskjell til forrett, biff til middag og iskake til dessert… Galskap!
- Skal ikke stå på maten liksom… desserten gikk så fort ned at jeg ikke fikk tatt bilde av den…
Etter mat og offesiell pris-utdeling var det en litt sånn mindre høytidelig utdeling… James fikk en liten premie fordi han hadde drassa med seg surfebrettet helt hit fra New Zeland, Felicity fikk for noe vi ikke helt skjønte hva var, Ellen fikk for håret osv. osv… “And as you all know, we have the daughter with us this time”… Joda… fikk premie jeg
Selv om jeg egentlig IKKE er en del av 17thIPW… Det beste er at jeg fikk premie “because she dragged her mother with her to Santiago….” – som om det liksom var min fortjeneste *fnis* – artig det
Det hele ble avsluttet med åpen bar og eget partyrom med DJ – som spilte MYE rart fra MANGE forskjellige tiår!
*Planen når dette var ferdig var egentlig å stikke på byn alle mann, men meg og Random begynte å preike, og gikk liksom litt forran alle andre… Plutselig hadde vi mista dem, og vi fant ikke en eneste åpen pub (WHAT?!) så endte med at vi gikk tilbake til våre respektive overnattingsplasser og fikk oss noe søvn… likegreit, men skulle gjerne ha festa LITT MER med crewet da…
Nok en tidlig morgen… Visste knapt hvem jeg var da vi ble geleida ned til bussen som skulle gå fra Hesperia Peregrino (hotellet) klokka halv ni… Jeg var heldigvis ikke den eneste som så ut til å være fullstendig utslått… Både Tove, Kirsty og James så ut til å være rimelig vassne… Jules var ikke med på bussen i det hele tatt, og Random og Nat’ var reist til Portugal for dagen, så det var et rimelig redusert gjeng som skulle være representanter for The Crew!
Første stopp var vingården Pazo de Fefiñanes der vi ble kjent med “my name is Carmen, please approach me!”-guiden! Vi fikk skikkelig gjennomgang av vingården, produksjonen og historie. Ganske spennende egentlig
- The new liquid-diet “Vino Blanco” for breakfast, lunch, dinner and night-snack!
Etter omvisningen spaserte vi litt rundt i området, drakk kaffi og spiste is… Det er vel en av mine favorittaktiviteter
Etterpå tok vi buss til Cambados Harbour der vi skulle utforske blåskjellområdet Ria de Arousa ombord i restaurantbåten Fly Delfin.
Der ble det samme kjør på “lunchen” med tapas som forrett, men denne gangen fikk vi servert blåskjell og reker før vi fikk Tarta de Santiago til dessert… Litt skeptisk til blåskjella, da jeg aldri har spist det før, men det gikk greit så lenge jeg ikke undersøkte maten for nøye
- Litt skeptisk til mat som ser ut som den kunne kommet fra en aliens-film!
Vi fikk litt info om skjellfiske og alle de miliarder små flåtene som lå rundt i bukta – heltok opplegg, men guide-kasetten på engelsk som de spilte av over høyttaleranlegget kunne de egentlig venta med til vi var ferdig med maten… Makan til skjærende lyd!
På båtturen greide vi liksom endelig å oppnå litt kontakt med Matt – en 22 år gammel student fra Canada som reiste sammen med sjefen sin… Han har liksom ikke snakket med en kjeft hele turen, og har ikke vert med ut en eneste gang! Så da vi kom i land med båten og så at han for en gangs skyld ikke gikk sammen med “vaktbikkja” kidnappa vi ham likegreit og tok kvælpen med i bussen vår.
- Jentene er kjempeimponert over at søte, snille, veloppdragne og sjenerte Matt greide å løsrive seg fra “vergen” sin!
Det ble til att Matt ble “our new puppy” – tydelig at han har hatt behov for litt sosialisering! Han fortsatte å holde seg med oss, og selv etter vi hadde vert ute på luftings for å se på en utrolig stilig kirke som var kledd med kamskjell kom han inn og satt seg sammen med oss i bussen – av egen fri vilje!!!
Vi begynte egentlig å bli rimelig fornøyd etter turen til kirken, men her var det tett program, og ingen planer om hjemreise helt ennå!
Neste stoppested var den lille fiskebyen Combarro – det mest sjarmerende stedet jeg noen sinne har sett, og som da gikk frem forran SdC og A Coruña som en soleklar førsteplass på “flotteste by i Galicia” konkurransen!
Avslutningen på turen var omvisning og middag på den storslåtte – og litt sånn kommerse – vingården Martin Códax Winery Albariño. Fikk ikke bare fantastisk middag, men også freebies i form av noe spirits-greier i gaveeske… Ser for meg at det er noe som hadde kosta ca en halv milliard + tax i Norge…
- Freebies og herregårdsmåltid… Begynner nesten å bli litt lei av mat?!
Etter denne helt enormt begivenhetsrike dagen var det DEILIG å bare trekke seg tilbake til hotellet og slappe av! Fikk akkurat tid til litt is og sjokolade med Kirsty på den nye kaffisjappa vår før jeg krøyp til køys…
STOR takk til 17thIPW-gjengen i Galicia som har laget et skikkelig bra opplegg for oss
