Archive for October, 2008

Soundtrack: DAD – Sleeping My Day Away

Theme: Hybelkaniner

Quote: "Har det blitt vaska under her noen gang…?"

… Vi er kanskje litt sent ute, og egentlig så burde det vel hete årsrengjøring! Vi fant hybelkaniner som ikke hadde sett dagens lys siden tidlig nittitallet!
Oki… Det var kanskje å ta litt hardt i, men at det har vert kommunikasjonssvikt mellom oss og støvsugeren over lengre tid råder det vel heller liten tvil om…

I går henta vi oss ny seng og donerte den gamle til gjesterommet til Fanten. Stor takk til Tåmmen i lastabila som transporterte hele helvette for oss
Det er helt utrolig hvor mye ett rom kan forandre seg!!! Sov godt også

Ser litt lysere på livet i dag enn det jeg gjorde i går… Har en tendens til å ramle i ett svart hull av og til – og spesielt når det har vert litt nedgangstider sånn som nå… Trøster meg med at alt årdner seg til  slutt…

Nå skal vi straks GÅ på butikken… Bare fordi vi er så innmari spreke!!! … Eller fordi butikken bare ligger 200 meter unna.

Seinere får vi muligens en snarvisitt av Tåmmen som skal plukke med seg litt rask som ble til overs etter ryddig… Bl.a en kaffitrakter og en DVD spiller.

… Nok en gang en setning som ikke har noen som helst relevans til hva som har skjedd eller hva jeg skal skrive om… Tror jeg i allefall… Hodet mitt er fylt med ulogiske setninger… De dukker opp når jeg minst forventer det, og av og til lurer jeg på om de har en eller annen form for skult betydning, eller om det rett og slett bare er meg som er litt mongo, og ikke greier å sortere vekk ubetydelige fraser på en normal måte… Gav dette noen betydning? Tvilsomt…

Soundtrack: Metallica – Hero of the Day

Theme: Ritalin

Quote: "Det er ikke din oppgave å redde verden"

Alle har rutiner… Om det er hva de spiser til frokost, hvor de fyller bensin eller hvilken shampo de bruker… Det er ingen klisje, det er fakta…

Hva gjør du når rutinene dine ikke passer til livet ditt? Hva gjør du når noe er feil og du ikke vet hva? Jeg stortrivdes med livet jeg hadde for hundre år siden. Vennene og rutinene som skulle vare for alltid.

Jeg blir rastløs. Fire år med rutinene og vennene og balansen som holdt alt sammen. Plutselig oppdaget jeg verden utenfor. Gikk til det grønne gresset på andre siden av gjerdet. Har aldri sett meg tilbake – aldri angret.

Nå er det andre rutiner. Andre venner og balanse som skal vare livet ut. Ett knekkebrød med egg, paprika og agurk til frokost. Alltid fem minutter for sein på jobb. En kopp kaffi før jeg starter opp pc’en. Ett eple klokka ti, med påfølgende røyk. Kaffien går jevnt gjennom hele dagen. Ett knekkebrød med ost, skinke og agurk til lunch. Orker ikke spise mer – blir sløv av det! ett eple og en gulrot når frukten kommer i to-tiden… Dette er rutiner jeg aldri har tenkt gjennom.. som jeg ikke har lagt merke til… men de er der…

Helgen avviker selvfølgelig fra slike rutiner…

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette… det har ikke noe med noe som helst å gjøre…

Jeg har lagt meg til en ny rutine… kveldsrutine… alltid en cider før jeg legger meg… legger meg alltid for sent også…
Dett gikk opp ett lys for meg i dag… Jeg innså at jeg var tom for cider. Og at butikken var stengt… Jeg ble faktisk litt… engstelig?! Er ikke det ett faresignal? Jeg greier meg jo helt fint uten kveldscider! Men det er en stund siden sist nå…

Hva gjør du når du vet du har hjulpet noen med å få orden på livet sitt bare ved å være den du er… Men så er det også det samme som gjør at de faller sammen igjen og at du ikke kan gjøre noe for å holde de oppe? Det vil si… du kan gjøre noe… men ikke noe du KAN gjøre… Jeg kan ikke ofre hele livet som jeg kjenner det for at noen andre skal kunne komme seg gjennom sitt?! Det er jo ikke min oppgave å redde verden…?!

Tenk å ha evnen til å bare skru av omtanken… Bry seg kun om sitt og seg selv… jeg liker ikke sånne folk… kunne aldri blitt en.

Men hvor mye skal gå på bekostning av at jeg bryr meg? Hvor mye kan ofres?

Når er jeg ferdig med å være ung?

Jeg vil dra steder… jeg vil oppleve! Når blir man ferdig med å havne på nach til tidlig morgen med gode venner og dårlig vin? Er det en klisje? Jeg liker det… Uendelige timer med filosofering over ting som aldri har, eller noen gang vil, bety noe…

Jeg har prøvd å gjøre ting rett… Jeg har jobben jeg vil ha, jeg har mannen jeg vil ha, jeg har utdannelse, og takket være mine foreldre har jeg ett hode på skuldrene som kan brukes til litt mer enn ingenting… men jeg er RASTLØS! Det er noe som kaller på meg… Jeg vil ikke gi slipp på det jeg har… jeg vil bare ha litt mer i tillegg!!!

Jeg er ikke ute på amfetamin eller noe annet spennende… Jeg bare hadde mye inni hodet mitt… og hva ER det med tre punktum etter alle setninger? En uvane jeg har lagt meg til!

Jeg ser på det store bildet. Hva er det værste som kan skje?

Nå skal jeg drikke opp sovecideren min, ta med meg samboeren min og legge meg i senga som snart skal byttes ut.

I mårra skal jeg lure på hva i alle dager jeg lukta på før jeg skrev dette…

Nattis til alle dere der ute som lever livene i rutiner og A4 ark! Til alle dere andre; Carpe Noctem!

Soundtrack: Alan Jackson – Sissy’s Song

Theme: All shades of blue…

Quote: "Snuuuuuuuuuuuuuuuu"

Æ’kke lett for tiden… Virker som om alle har en eller annen form for krise for tiden… Det er ikke gøy å se så mange av vennene mine ha det vondt. Får meg til å tenke på hvor bra jeg egentlig har det.

Fikk endelig hilst på Barta-Bjartn igjen i går… lenge sia sist!

Tilbrakte hele kvelden/natten ute hos Rolfi. Han trengte litt støtte fra the A-Team… Alle sorger kan druknes i bunn av en flaske! Kaffi og Amarula ble gårsdagens slager, uten tvil!

I dag har jeg henta bilen og sløva… Blir vel noe kaffi hos Fanten utover kvelden

… var det noen som sa en gang, uten at det har noen som helst logisk sammenheng med dagen i dag eller hva jeg har tenkt å skrive om den…

Soundtrack: Metallica – No Leaf Clover

Theme: Mørkesvart

Quote: "Kjell er syk, Reidun har fri og AM virker ikke – dette blir en jævla bra dag!"

Som temaet sier: denne dagen begynte som mørkesvart… Dårlig og vondt inni meg da jeg våknet. Det er så innmari jævelig å vite at de du er gla i har det vondt. Og enda værre når du ikke kan gjøe noe med det!

Ingen oppturer å hente på jobben heller… Mangel på folk og mangel på konsentrasjon gjorde at jeg satt igjen med dårlig samvittighet ved endt arbeidsdag…

Lagde middag til samboern i dag… Var egentlig deilig å bare være hjemme og leke litt husmor.. Har vert mye høyt og lavt i det siste, og merker jeg begynner å bli sliten.

Etter middag fikk jeg telefon av broddern… han har fått en betennelse i nedre del av ryggen, og hadde det ille! Meg og samboern reiste bort med litt "dop" og for å holde han litt med selskap.
Han kom seg heldigvis fort når han fikk litt smertestillende, og vi endte opp med å spille guitarhero på Xbox’en. Det var i grunn ganske fett

En ting jeg må be muttern ta med hjem fra Sør Afrika: Amarula Chockolates…. FY SØREN så snadder!!! Faren er jo at jeg eter en sånn pakke på femten minutter :p

PS: En stor grattis til Tåmmen som besto oppkjøring på CE i dag Imponerene hva du får til, gutt!!! Skulle vel egentlig ut å feire litt i dag, men det ble ikke noe… Hadde egentlig bare lyst å være hjemme… Tar det vel igjen en annen dag tipper jeg

Nå er jeg på bånn igjen. Følelsen av hjelpeløshet. Hvordan kan det forventes at jeg skal takle dette? Jeg er bare barnet!!! Kan ikke noen passe på meg?

Tar meg en cider, kryper inni armkroken til Svinball og lukker øynene. Alt ordner seg til slutt!

Soundtrack: Alan Jackson – Long Long Way

Theme: Tårevått farvel

Quote: "We’ll always have Stavanger…"

… og så var dagen kommet… Helt vanvittig hvordan tiden flyr når du har det gøy… Kjenner ett  stikk av savn når jeg sitter her og ser gjennom Stavanger-bildene!

Vi var ferdigpakket i bilen allerede ti over tolv, men bestemte oss for at vi måtte ha noen siste sprell før vi dro.

Brukte noen timer på å finne ei tattoveringssjappe som hadde tid til Tåmmen, men uten hell…

Til slutt endte vi opp på kino der vi så "Wall-E" – utrolig søt film som jeg egentlig har lyst å anbefale! Lite snakking, så du overlever å se den på Norsk hvis det ikke er ledige biletter på originalversjonen.

Etter filmen traff vi Alex, og stakk på The Irishman (gjenganger det der…).
Tåmmen greide – med lite overtalelse… – å tylle i meg En kaffi med baileys, så det var helt klart hvem som skulle være sjåfør, for å si det sånn!

Klokka seks var det ingen bønn… Vi tok ett tårevått farvel med Alex som lovet å gi oss en lyd hvis han skulle til Bergen noen gang.

En siste tur innom Solborg for å vinke farvel, så bar det avgårde mot Bergen igjen…

Etter å ha fylt ti pund i alle dekk, 3 desiliter med servo-olje og flytte bagasjen forran bakakslingen gikk det opp for oss at dette var slutten på en fantastisk helg!
At jeg skal tilbake til Stavanger finnes det liten tvil om!!!

Takk til:
Hotelldama som hjalp meg med bursdagsfrokosten
Den utrolig hyggelige betjeningen på The Irishman
Alex for å ha huset oss galninger på nach
Ørjan for godt selskap og priceless komentarspor!
Gutta på Solborg FHS som gav oss omvisning på skolen
Servitørdama på "Sjokoladepiken"

… og mange, mange andre allrighte folk vi har truffet i løpet av turen